Lederen av norsk lokalradioforbund Erik Fagernes hadde skrevet følgende tale til Budstikka Radios jubileumsfest. Erik ble forhindret i å møte opp, men budskapet ble overlevert av ansvarlig redaktør.

Dette er Erik Fagernes' hele tale:

KJÆRE LOKALRADIOVENNER,
KJÆRE BUSTIKKA-VENNER!

Det er alltid en glede å få være tilstede på et jubileum for en radiostasjon.
Det er vi nå også, selv om vi av ulike årsaker har anmodet om lokal assistanse.

Det er jo medlemsstasjonene og deres tillitsvalgte blant våre medlemsstasjoner som er vår administrasjons øverste sjefer.

Og sjefen, på en måte sjefen over alle sjefer, i alle fall er på huset, er vår særdeles gode venn og høyt respekterte og alt for snille Kjell. (Kolbrek)

20 år er en god alder for en lokalradio, faktisk den nest beste jubileumsalder noen kan vise til.


Det var bare 39 sendetillatelser som ble gitt av Kulturdepartementet den 16. desember i 1981.

I løpet av julehelgen og inn på nyåret i 1982 var det sporadiske forsøk men det var først fra den 7. februar fra Mjøsradioen
(ved pinsemenighetens folkehøgskole Hedmarkstoppen på Hamar),
at det er registret det som kalles regulære sendinger.

Så var det faktisk Oslo-studentene som startet sin Radio Nova den 14. mars,

Så kom Korgen to dager etterpå, den 19. mars, med sin legendariske ”Korgen-modell” som har ligget til grunn for drift for å kunne etablere den ytringsadgang og det mangfold vi har i eteren i Norge i dag.

Det kan også nevenes at Radio Ung i Oslo, det som er i dag er Radio Tango startet opp 30. april i 1982.

(Det er en glede å kunne konstatere at alle disse fire stasjonene fortsatt er i drift, og det er bare Radio Tango som har skiftet eiere, - men som enda ikke har fått fornyet konsesjon i neste konsesjonsperiode
Men ,- vi får se hva som skjer etter re-utlysningen av konsesjoner i alle de 22 områdene når den igangværende søknads-behandlingen er ferdig.)



1. september 1984 startet mange nærradioer opp etter å ha fått tillatelse til begrenset kringkasting av Kulturdepartementet.
Utover høsten og vinteren dette året ble det gitt nesten 200 konsesjoner, og i midten av første konsesjonsperiode var det til sammen 426 konsesjonærer. I dag er det rundt 240, hvorav rundt 200 stasjoner er i regulær drift.

20 ÅR ER ABSOLUTT VERDT EN FEIRING
Å DRIVE LOKALRADIO ER IKKE ENKELT
23. januar i 1989 ble Budstikka Radio født, og har siden denne dag vært den største kulturformidler i regionen.

Selv om har det gått 20 år, og man har kommet over tenårene og føler seg litt voksen, så øker kravene til oss som kringkastere. Styrking av økonomi og samarbeid blir viktigere og viktigere for å kunne holde hjulene i gang.

Lokalradioforbundet startet sin virksomhet allerede i 1984. Forbundet, som den gang het Fellesutvalget for norske nærradiostasjoner hadde som første oppdrag
(etter stiftelsesmøtet på Vollen i Asker i februar 1984)
å arbeide frem et avtaleverk som kunne ivareta opphavsrettighetskravet til norske og utenlandske komponister og arrangører.
TONO ville ha penger for at vi spilte musikk, - og det vil de fortsatt.


Senere kom også en annen organisasjon og krevde penger. Det var musikernes og artistenes organisasjon GRAMO som, med rette, ville ha betalt for at nærradioene brukte deres åndsverk.

Senere skiftet Fellesutvalget navn til Norsk Nærradioforbund og i 1996 ble det til Norsk Lokalradioforbund.

Budstikka Radio har vært medlem i hele sin driftsperiode, og i tillegg til å være en trofast medlemsstasjon, har de i alle år klart å overholde alle sine forpliktelser og har hatt medarbeidere som har kastet glans over regionale og riksdekkende arrangementer.

I dette bildet har vi også hatt fornøyelsen av å følge radioen i nesten hele denne perioden. Vi har vært på besøk, men innrømmer at vi kunne vært her litt oftere. Med nesten 200 medlemsstasjoner, gjør vi så godt vi kan og beklager at vår lille sårbare administrasjon (som nå teller hele tre personer), burde være litt flinkere. Men penga stopper oss også.

Nærradio-Norge fikk en kraftig smell i 1993 da NRK PeTre og P4 Radio Hele Norge startet sine sendinger i september og oktober.
Lyttertallene dalte drastisk fra rundt 24-25% til under 10 %. Einar Førde var i ”tre kanalar” og kampen om reklamekronene var i gang.

NRK hadde mistet mange lyttere på veien fra nærradioens vugge, lyttere de gjerne ville ha igjen med et bredere tilbud. P4 kom på banen og fikk samme nyhetens interesse som nærradioen, og alle skulle spise av den samme kaken.

Så fikk vi enda en ny ufordring da en riksdekkende kommersiell reklamefinansiert radiokanal, Kanal 24, dagens Radio Norge, ble etablert. Uten å være lei, så må vi si at vi ikke merket noe særlig til det, men vi skal jo konsentrere oss om det vi er best på: Å VÆRE LOKAL.

- og det er her Radio Midt-Trøndelag og Budstikka er verdensmester i Nord-Ttøndelag som en fast og trofast følgesvenn.

Å oppnå gode lyttertall er ikke gjort på
en-to-tre. Vi som arbeider sentralt i organisasjonen, og ikke minst dere som er tilknyttet radioen, vet at det å lage god radio er et nitidig arbeid.

Det er lett å tro at det er enkelt.
For en tid tilbake siden var det en lytter som sa til en lokalradioredaktør:
- Du har jammen enkle arbeidsdager du Thor Olav, sitter i et studio et par timer noen ganger i uka og småprater med folk og spiller en eller annen plate med Terje Tysland, Ja – du har det godt du..

da har man nok misforstått ikke bare litt, men noe helt aldeles..

For alle dere som ikke er tilknyttet virksomheten i Budstikka, så må vi fortelle at en radiosending består av svært mye.

Å finne rett ting til rett tid som er passe langt til den gitte målgruppen, og ikke minst vite hvorfor og hvordan man gjør det, det er ikke noe man bare vifter ut av ermet!

Den rette musikken må finnes til rett tidspunkt eller tema, de rette nyhetene må finnes, for ikke å snakke om å ha evne til å følge opp de lokale nyhetene, om ikke vi skal gå så langt at vi kan si at vi skal sette dagsorden for våre lyttere i nedslagsfeltet.
Vi skal finne de rette intervjuobjektene og kanskje skrive et manus eller fem, gjøre avtaler og kjøre ut for å delta der ting skjer. Ikke bare som nyhetsleverandør, men også som kulturbærer.
Tilslutt skal vi rydde, vaske, reparere og vedlikeholde og ikke minst sørge for at tilliten vi har ikke settes på prøve ved ikke å ha våre papirer i orden. Yrkesetikken til en radiomedarbeider har et særdeles vidtomspennende virkefelt.
Det er også viktig at man skal ha pressens andre ideelle mål for øyet: Kalde kaffekopper, gamle aviser og fulle askebegre.

Programproduksjon er selvfølgelig hovedgesjeften, men om ikke noen holder butikken i gang med bilag og premier, så blir verden vanskelig.

Den som tror at det å lage radio er enkelt, - tar vel omtrent like feil som pinnsvinet som krabbet ned fra hårbørsten!

Det er svært få som har blitt rike av å drive lokalradio, men de finnes. Men de fleste har vel fra tid til annen spurt seg selv om hvorfor i all verden man holder på med dette.

Men gløden og den nære kontakten med lytteren, det man lærer om seg selv og andre, ikke minst den sosiale faktoren rundt vår virksomhet, - er uten tvil i alle fall en del av svaret, og her i huset har man tross alle ”snillismens viderverdigheter”, klart å levere overskudd.

Teknikk skal også være i orden. Med sendepunkter rundt om i hele fylket og en Asbjørn som finner de smarteste løsninger, så er det en enormt konsesjonsområdet som skal ”bedekkes”! Her er det gjort en enestående innsats.

Vi har bladd litt i mappen til radioen i vårt arkiv. Der fant vi mye rart.
Bla. annet kan vi se at det har vært

litt slitsomt økonomisk, men at man har tatt grep og fått ting på beina igjen.

slik at ikke alle medarbeidere har forstått at man bør dra lasset sammen

mye rare avisartikler med en en-kildejournalistikk som ikke alltid har vært i Budstikkas favør.

men at det har blitt lysere og lysere i tunellen etter hvert som tida går. 20 år!

Tilbake til dagens virkelighet.
En lokalradio er talerøret for mange. Ytringsadgang og mangfold er stikkord,
og noen steder så har foreningsliv, næringsliv og forvaltning også fått opp øynene for de muligheter de har til for å nå ut til sine målgrupper med sine budskap.




Med et lytterpotensiale på nesten 60 tusen personer skal det ildsjeler til for å holde butikken i gang. Det er da lurt å samarbeide regionalt, slik at lytteren føler at det i det minste gjelder ”oss om bor rundt her”

Lokalradioen er fortsatt et stebarn i mediemangfoldet. Mens lokalavisene, som gjerne kommer ut kanskje en eller to ganger i uka, får statlig støtte, såkalt Pressestøtte, får lokalradioene ikke noe.
Ikke får Lokalradioen distribusjonsstøtte eller momsfritak heller!
Selv om man er til stede hos samme målgruppe ofte 24 timer i døgnet hele uka.

Vi leser også at ny teknologi ikke svekker radioen som medium. En ny undersøkelse viser at nordmenn konsumerer radio via flere plattformer og i større omfang en hva man tidligere har trodd.PC, mobil, DAB, MP3 og TV brukes til å høre på radio enten det gjelder direkte sendinger, innslag eller radioprogrammer i opptak.


Til dere alle sammen i Budstikka:
Fortsett med det gode arbeidet dere gjør, ta vare på dere selv og deres lyttere, VÆR LOKAL, og dere vil ha evig liv.

Styret og administrasjonen i Norsk Lokalradioforbund vil hermed

GRATULERE BUDSTIKKA RADIO MED 20-ÅRS JUBILEET.