GOLDSTONE-RAPPORTEN

Israels tidligere justisminister,  prof. Daniel Friedmann har den 30.10. skrevet en artikkel om hvordan Goldstone-rapporten vil bli et Magna Carta for terroristene i framtiden. Han går imot FNs Menneskerettighets-råds fakta-funns misjon i Gasa. Han mener dette er et oppdrag som ble skapt med et tvilsomt mandat, befolket av forutinntatte og partiske medlemmer som var influert av Hamas-observatører. Derved ble den forfattet med ringakt for Israel og ignorering av israelske bevis og vitner. Falske beskyldninger mot Israel blir slynget ut, mens klare bevis og vitner blir utelatt, - til og med rett mot vitner. Men terroristene blir antatt å være uskyldige rett overfor overbevisende vitner om at de er skyldige. Resultatet av dette kan bli at det nå blir OK for alle terrorister å skyte på Israel, drepe og skade jøder. Israel får av verden ikke lov til å forsvare seg. Slik vil det i alle fall bli tolket av terroristene. Israel har nå ingen land, ingen nasjons leder de kan stole på, bare Herren, Israels Gud, og Hans løfter. Urettferdigheten har tatt overhånd. Menneskene tror løgnen! Tiden minner helt om tiden vi leser om i 2. Tim. 4,3-4 Folk vil vende seg bort fra sannheten i den siste tid. Og i 2. Tess. 2,9-11 står det at folk skal tro løgnen. Alt dette tror jeg skal minne oss om at JESU GJENKOMST ER NÆR!

ISRAEL UNDER ILD

Igjen er Israel satt under luppen og gjenstand for kritikk fra de som kaller seg "menneske-rettighets-påpassere"! Rett etter Goldstone-rapporten kommer en ny rapport. Denne gang fra Amnesty International. Den går ut på at Israel slukker sin tørst på bekostning av de såkalte "palestinere." Begge rapporter angriper Israel for å berøve "palestinerne"  fundamentale rettigheter og forsyninger. Israels infrastruktur-minister Uzi Landau bemerker at dette har blitt offentliggjort "før det er blitt gjort noen fakta-funn". Såkalte "menneske-rettighets-organisasjoner" har blitt  det første utsøkte våpen til å klandre Israel. Gjentatte ganger blir Israel satt på tiltalebenken, og blir behandlet som den store kjeltring, skriver Jerusalem Post på lederplass den 29.10. "Palestinerne er uskyldige. Det er intet å klandre dem for! Årsakene til situasjonen blir ikke tatt hensyn til.

Slik har Israels Vann-Myndighet vært forhindret fra å komme med neon presentasjon til Amnesty. Rapporten fokuserer på Israels berglands vann-resurser, forsømmer å skrive noe om at Israel kan ha lovelige rettigheter i kraft av det faktum at Israel var den FØRSTE til å oppdage resursene, utvikle dem og pumpe dem ut. Faktum er at Israel tapper mindre vann fra fjellenes resurser i dag enn det gjorde for 40 år siden, mens "palestinernes" konsumering av ferskvann har tre-doblet i samme tidsrom. Vannet som har vært tilgjengelig for israelerne har falt skarpt de siste 10-årene. I 1967 sto det på 500 cu.m. - mens tallene i dag har sunket 70%. Inntil 6-dagers-krigen i 1967 hadde "palestinerne" bare 86 cu.m. pr. år. Deres situasjon har forbedret seg 22%, - takket være Israel! Saken er at i dag bruker araberne ("palestinerne") fersk-vannet til irrigasjlon, - tvert imot alle avtaler der de har forpliktet seg til å bruke brakkvann. Dessuten dumper de sitt brakkvann og alt kloakkvann inn i Israels elver. Derved forurenser de  Israels vannresurser voldsomt, og tvinger Israel til å arbeide med arabernes kloakk-vann. Det er vanskelig å unngå den konklusjon at rapporten fra Amnesty var forfattet for en spesiell agenda, skriver Jerusalem Post.

Prof. Gerald Steinberg, presidenten for NGO Monitor skriver at Amnesty "manipulerer vann-saken mens de ignorerer den innviklede  historien her og lov og orden, for igjen falskelig å framstille Israel for å ha et brutalt regime. Amnesty fokuserer bare på vannmangelen hos araberne, -og bryr seg ingenting om Israels vannmangel", skriver han. - Vi trenger virkelig å be om rettferdighet for loven og at Israel får det vann de trenger.

ANDRE ANGREP PÅ ISRAEL

Siste uken i oktober har det igjen vært Kassam-angrep fra Gasa over Syd-Israel, - og Katyusha-raketter fra Libanon over Kiryat Shmone nord i Israel. Ingen er såret eller drept, men folket er skremt. Israel har ødelagt en utpost i Hebron-fjellene. Dermed har de gitt terroristene mer mot til angrep på det jødiske folk. At verden tier når både FN og Amnesti går til angrep på Israel gir selvsagt også terroristene mer mot og gjør dem mer og mer frekke. Det har vi opplevet i Jerusalem der det stadig er uro på Tempel-plassen. og i Gamle-byen. Gjentatte ganger har arabisk ungdom samlet seg og kastet steiner og brannbomber mot Israelsk politi. 9 politier og en kvinnelig journalist fra Australia ble såret den 25.10., og 21 arabere arrestert.  Den 26.10 feiret Israel også at det var 15 år siden at FREDEN med Jordan kom i stand. I Amman ble det feiret med anti-israelsk demonstrasjon der Israels flagg ble brent. Det er vel da ikke til å undres over, eller uten grunn, at USA og Israel for tiden har en stor felles marine-militær-øvelse her, - og at anti-rakett-patrioter blir satt opp for å prøves. 

RAKEL OG RABINS DØD

Den 29.10 ble 2 dødsdager feiret i Israel. Da var det 3.500 år siden at RAKEL "vår mor" døde. Denne dagen blir minnet av bedende jøder i Israel hvert år. Men i år samlet det seg i løpet av 24 timer rundt 150.000 jøder ved Rakels grav ved Betlehem for å be. De ba spesielt om befrielse for den kidnappede soldat, Gilad Shalit, om fred og frelse for ISRAEL, samt personlige bønner. Ingen andre folk vi kjenner til har noen slik samling etter 3.500 år! Dette viser hvor egenartet dette folk er, hvor sterkt det er, og hvilken ånd som knytter dem sammen. Samme dag var det etter den jødiske kalender 14 år siden deres daværende statsminister Yitzchak Rabin ble myrdet. Det var store samlinger og minnestunder både i Knesset og på Hertzel-berget ved graven. Dessuten skulle det vært en minnesamling midt i Tel-Aviv på Rabin-plassen. Men den ble utsatt p.g.a. sterkt regn og storm over hele landet. Mange av Rabins taler ble samlet og opplest. Men de hoppet over hans siste tale i Knesset der han uttalte at det aldri måtte bli noen palestinsk stat, at aldri noen israelsk beboelse måtte bli tatt vekk, og at de aldri måtte trekke seg tilbake til grensene - eller rettere til våpenhvilelinjene fra 1967! Mer om dette kan du lese i desember-nummeret av ISRAELS RØST.

G.W.